|
|
| 30 November 2004 |
|
| - Har det bedre enn noen gang |
| Source : Nordlys |
OSLO: Fire dager før Lene Marlin (24) skal ut på sin aller første turne er hun overrasket over at hun ikke har panikk.
På Oslos østkant, i et øvingslokale i kjelleren på Stovner Rockefabrikk står Lene Marlin på scenen. Hun synger «Sorry», akkompagnert av et seks manns stort band. Det er harde trommer og fengende riff. Det er fire dager til turnepremiere, og røde spotlights skinner igjen på tromsøjenta, For 3. desember braker det løs. Stavanger er første stopp for superturneen med Morten Abel, Bertine Zetlitz og ikke minst Lene Marlin på plakaten.
– Det er ikke lenge til åpningskonserten, og nå begynner det så smått å gå opp for meg, sier Lene Marlin.
– Men overraskende nok har jeg ikke panikk. Jeg tror det skyldes at hele hodet mitt er fylt av musikk, det er ikke plass til noe annet, sier hun.
– Mye har forandret seg
Det er nå seks år siden Lene Marlin debuterte med albumet Playing my game. En debut som regnes som en av landets mest suksessfylte. Hun solgte millioner av plater og toppet lister både i Norge og i utlandet. Men så ble det stille. Hun var ikke å se i mediene, det tok hele fire år før plate nummer to kom. En ny hit, noen små konserter, men ingen turne. Ikke før nå. Lene Marlin er tilbake i rampelyset for fullt. I tillegg til denne turneen er hun også snart aktuell med filmmusikk til tegnefilmen The Ugly Duckling. Hun skal skrive noen sanger til filmen mens den kjente filmkomponisten Jacob Groth skriver soundtracket.
– Jeg er ikke den samme
– Jeg har forandret meg mye siden jeg debuterte, det vil jeg si. Jeg er ikke den samme. Nå har jeg mer oversikt hva jeg vil og jeg har fått et innblikk i hva som virkelig betyr noe i livet. Men det er jo naturlig, det er klart at man forandrer seg fra man er 17 til man er 24, sier hun. Hun er stille et øyeblikk før hun fortsetter:
– Men nå har jeg det skikkelig bra. Jeg tror ikke jeg har hatt det så bra før. Det er et skikkelig kick å spille igjen, sier hun.
Spesielt gleder hun seg til trekløveret stopper i Tromsø 13. desember.
– Jeg hadde aldri i livet blitt med på denne turneen hvis jeg ikke fikk lagt til Tromsø i konsertplanen. Det blir veldig spesiell opplevelse for meg, men slik tror jeg det er for alle artister som spiller i hjembyen sin. Mange av de beste vennene mine kommer for å se meg, også får jeg jo håpe at familien min også dukker opp, smiler hun.
– Tromsø er et fristed
Men om hun kommer tilbake til ishavsbyen i julen vil hun ikke røpe.
– Jeg har enda ikke bestemt meg for hvor jeg skal feire jul, sier hun.
– Er du ofte i Tromsø?
– Ofte og ofte. Jeg er sikkert like mye hjemme som andre som har flyttet hjemmefra, sier hun.
– Hva gjør du når du er i Tromsø?
– Jeg gjør private ting.
– Går du ut på byen?
– Jeg er 24 år, jeg kan jo ikke akkurat si at jeg bare sitter hjemme og ser i veggen. Men Tromsø er et fristed og slik vil jeg at det fortsatt skal være, sier hun og legger til at hun fortsatt følger med på noe av det som skjer oppe i nord.
– Jeg leser litt lokalaviser, og er det noe jeg ikke får med meg får jeg alltids rapporter. For det er klart jeg ikke får registrert alt. Jeg har tross alt bodd fem år i Oslo. Fem viktige år av mitt liv, sier hun.
– Ny konstellasjon
Av de seks musikerne Lene Marlin tar med seg på turne er det bare én av dem hun har spilt med tidligere.
– Det er artig å spille med dem, det er en helt ny konstellasjon. Mine «gamle» låter blir sett på med nye øyne, noe som igjen fører til at de får nytt liv. For litt liv må det være, spesielt med tanke på de to andre artistene jeg skal på turne med. Da kan ikke jeg komme på scenen med et par kassegitarer. Det blir nok litt ensformig, sier hun.
De siste dagene før turnestart går med til å plukke ut hvilke låter som skal være med i settet.
– Selv om jeg bare har gitt ut to album er likevel mange låter, og det er litt vanskelig å finne ut hva som skal være med i settet.
– Blir det noen nye?
– Kanskje, kanskje. Det kan nok hende at det sniker seg inn en ny låt, røper hun.
Er inspirert
Lene Marlin forteller at i disse dager går det aller meste av tiden hennes går med til øving.
– Jeg øver nesten hele tiden.
– Hva gjør du når du ikke øver?
– Da tenker jeg på øving, sier hun og forteller at når hun nå for alvor har gått i gang med spillingen igjen, kommer inspirasjonen snikende.
– Når jeg jobber så mye med dette, samtidig som jeg er i et kreativt miljø blir jeg veldig inspirert igjen. Nå er det ikke sjelden jeg finner fram blokka og skriver noen låter. Musikk er bestandig i hodet mitt og jeg lar meg hele tiden inspireres av alt som er rundt meg. Det kan være ting som skjer i mitt liv, eller ting som skjer i dem jeg kjenner sitt liv. Jeg kan skrive en låt ut fra at jeg ser noen gå forbi på gata, eller noen jeg ser gjennom vinduet. Det kan virkelig være alt mellom himmel og jord.
– Blir det et nytt album som følge av all denne skrivingen og inspirasjonen?
– Jeg føler at jeg har godt tid til neste plate. Sist gang brukte jeg fire år, hvis jeg nå klarer det på tre er jo det en god forbedring. Jeg har nok materiale, men om det kommer til å bli en plate av det jeg har nå vet jeg ikke, sier hun.
Fullt av opplevelser
Lene Marlin forteller at det slo henne her en dag at det var hele sju år siden debuten.
– Tenk at det er syv år siden første singel. Det har skjedd mye med meg, og det har vel også skjedd noe med musikken. Men om jeg har fått en ny stil er ikke jeg den rette til å bedømme, men mye har skjedd, gjentar hun og mimrer tilbake på tiden som har gått.
– Ting gikk jo veldig fort en periode, da tusenvis av publikummere ropte navnet mitt i kor under Hit Awards, da jeg reiste rundt i hele verden og møtte en masse mennesker. Det var en dramatisk omveltning i livet mitt, sier hun.
Men aller best husker hun da hun første gang så navnet sitt på en hitliste.
– Jeg sprang i korridorene til plateselskapet i pur glede og lykke. Og skrek «fy faen så jæææææævlig bra», det var en stor opplevelse. Folka i plateselskapet tenkte nok sitt, flirer hun.
– Skal glede publikum
– Er du nervøs for hvordan du blir bedømt av anmelderne nå?
– De får nå bare kaste sine terninger, og så lander den på det den lander på. Jeg har lært meg å kutte ut det fokuset der. Det er publikum jeg er opptatt av å glede, sier hun.
|
|
| |
|
|
|
|
