|
|
| 23 September 2003 |
|
| Nettet fanger |
| Source : Vg |
Anarkiet på Internett blir møtt med alt fra frykt til omfavnelse av artistene selv. I løpet av den siste uken har vi sett begge ytterpunktene.
Lene Marlin bruker en halv side i coveret til sin nye plate til å advare mot illegal distribusjon via Internett. Da er det jo selvfølgelig ironisk inntil det perfekte at hennes nye plate kunne lastes ned fritt fra Internett over en uke før den kom i salg i går. Lene Marlin benytter i stedet anledningen i innercoveret til å henvise til sitt kopikontrollerende plateselskaps hjemmeside, der du kan laste ned musikk lovlig.
Men der vil du selvfølgelig bare finne EMI-artister. Travis, som også har fått platen sin lagt ut på samme nettsted som Lene Marlin, er på Sony Music - ennå. Under Petre-konserten som ble tatt opp sist fredag og som sendes i morgen, benyttet Fran Healy anledningen til å lovprise mulighetene Internett gir.
Her fremstilte han Internett som den fremste lakmustest på om en plate var verdt å kjøpe eller ikke. For ifølge Healy har platebransjen lurt oss i lange tider allerede ved å lage plater bestående av to hitsingler og resten fyllstoff. Ved å gå inn på diverse nettsteder og fildelingstjenester - Fran Healy nevnte Kazaa spesielt - kan forbrukeren selv sjekke om hele platen er verd pengene, eller om det holder med å kjøpe singlen, eventuelt laste ned de to gode låtene fra Internett.
Det er provoserende uttalelser fra en multimillionselgende artist. På mange måter har Fran Healy ikke så mye å tape på å fremstå idealistisk - han har allerede tjent sine millioner. Det har for så vidt Lene Marlin også, men hun har altså likevel valgt å fordele lojaliteten i rausere porsjoner til sin arbeidsgiver enn til fansen.
Jeg har en mistanke om at Fran Healy blåser en lang marsj i hva Sony Music måtte mene om hans åpenhjertige uttalelser. Jeg tror ikke engang det er viktig for Healy om Travis i det hele tatt er en del av Sony Music om to-tre år. Derimot er jeg sikker på at Fran Healy er en av stadig flere som makter å se fremover i den revolusjonen internasjonal platebransje er midt oppe i.
For den dagen det dukker opp troverdig teknologi for copyright-utbetaling av materiale som er lagt ut på Internett, vil ikke band som Travis trenge et plateselskap lenger. De kan heller være sitt eget og putte et større overskudd i lomma. Også distribusjon, PR, salg og driften av sitt eget band kan de enten styre ved en egen liten organisasjon eller outsource til noen de kan stole mer på enn det de tydeligvis gjør i dag.
Nettopp derfor ser vi også radikale strukturendringer i internasjonal platebransje. Ansatte i de store selskapene må gå, slik vi så da EMI og Virgin slo seg sammen i fjor. Flere vil gå, enten det blir BMG og Warner som slår seg sammen, eller - slik det ble kjent i helgen - at EMI og Warner slår seg sammen. I mindre skala har vi den skandinaviske storheten MNW som nylig la ned sin norske avdeling; i forrige uke var det V2s tur til å avvikle sitt lille kontor i Norge. Slik er det også i andre land. RevolusjONline!
|
|
| |
|
|
|
|
