|
|
| 22 September 2003 |
|
| Ujevnt men med høydepunkter |
| Source : Nrk |
Etter mye turbulens rundt comebacket til 23 år gamle Lene Marlin, er hun nå endelig klar med oppfølgeren til debutalbumet "Playing My Game". Og selv om "Another Day" er en ujevn plate, er det god grunn til å ønske Marlin velkommen tilbake.
Den som hadde ventet at Lene Marlin ville bruke comebacket til et musikalsk, høyrøstet "hallo, her er jeg, dere har vel ikke glemt meg", vil bli skuffet. "Another Day" er om mulig enda forsiktigere og enda mer neddempet i uttrykket enn debutplata "Playing my Game " fra 1999.
Livserfaring
For etter suksess-debuten som gjorde Tromsø-jenta til superstjerne kom nedturen. Marlin trakk seg plutselig helt ut av rampelyset, og en samlet internasjonal musikkpresse spekulerte i årsakene helt til man innså at det kanskje gjorde vondt verre. Og det er en 23 åring med en god porsjon livserfaring som forsikrer om at jo, nå har jeg det bra.
"Another Day" spenner fra det mørke og melankolske til det lyse og optimistiske. Det akustiske, nesten nakne lydbildet er med på å forsterke budskapet i tekstene til Marlin.
Samtidig er innslagene av elektroniske klanger med å på holde lytteren litt på avstand. På denne måten blir "Another Day" svært personlig, men aldri privat.
Ujevn plate
Totalt sett er "Another day" en ujevn plate. Flere av låtene blir for monotone og anonyme. Men på samme måte som det var enkeltlåtene som bidro til den voldsomme suksessen med "Playing My Game" byr også "Another Day" på noen små popjuveler som hever helhetsinntrykket betraktelig.
Mest interessant er låten "Fight against the Hours", som skiller seg ut fra de lette, luftige poplåtene på resten av plata. Og som kanskje viser i hvilken musikalsk retning Marlin kan komme til å gå videre. Med "Another Day" er det ikke vanskelig å ønske Lene Marlin velkommen tilbake.
|
|
| |
|
|
|
|
